- Øvinger side 166
- Øvinger side 172–173
- Øvinger side 179–181
- Øvinger side 186–187
- Øvinger side 196–199
- Øvinger side 204
- Øvinger side 213
- Øvinger side 223–228
- TEST DEG SELV side 166
- TEST DEG SELV side 172
- TEST DEG SELV side 179
- TEST DEG SELV side 186
- TEST DEG SELV side 196
- TEST DEG SELV side 203
- TEST DEG SELV side 208
- TEST DEG SELV side 213
- TEST DEG SELV side 223
TEST DEG SELV side 166
- Hva er et ansvarsgrunnlag?
Et ansvarsgrunnlag er en lovfestet eller en ulovfestet regel som sier at en skadevoldende handling skal føre til erstatningsansvar.
- Hva menes med henholdsvis subjektivt og objektivt ansvarsgrunnlag? Forklar forskjellen.
Subjektivt ansvarsgrunnlag betyr at den som har opptrådt uaktsomt eller uforsvarlig, får erstatningsplikt overfor skadelidte. Fordi ansvaret er knyttet til skadevolderens personlige tanker og handlemåte, blir ansvarsgrunnlaget kalt subjektivt. Kjernen i begrepet er at skadevolderen er å bebreide for at skaden inntraff.
Objektivt ansvarsgrunnlag betyr at noen får ansvar uten å ha begått en uaktsom handling. Grunnlaget for objektivt ansvar finner vi både i lovgivningen og i rettspraksis. Det objektive ansvaret bygger på at skadevolderen får ansvar selv om han eller hun ikke kan bebreides for skaden. Objektivt ansvar bygger på en vurdering av hvem som bør ha risikoen når skaden inntreffer. Hvis for eksempel en del av et taksutspring faller ned og treffer en fotgjenger i hodet, er ingen å bebreide for at skaden skjedde, men hvem bør ha ansvaret? Huseieren eller fotgjengeren? I noen tilfeller bør huseieren ta ansvaret. I så fall får han objektivt ansvar.
- Hva menes med årsakssammenheng?
Årsakssammenheng er et alminnelig vilkår for erstatningsplikt. Kravet til årsakssammenheng følger ofte av en lovtekst, for eksempel når skadeerstatningsloven § 1-1 sier at barn og ungdom kan få ansvar «som de volder», eller når bilansvarsloven § 1 snakker om ansvar for skade som «motorvogn gjer».
Kravet til årsakssammenheng ble formulert av en høyesterettsdommer i den sentrale og viktige «P-pilledom II» i RT-1992-64. Formuleringen er kjent for å være pedagogisk og treffende: «Årsakskravet er vanligvis oppfylt dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen eller unnlatelse tenkes borte». Den skadevoldende handling må derfor ha vært en nødvendig betingelse for at skaden skulle inntre.
En skadeårsak opptrer som regel sammen med andre medvirkende årsaker. I p-pilledom II var det spørsmål om en bestemt pille hadde påført skadelidte et hjerneslag. Skaden kunne også ha vært resultatet av andre faktorer, for eksempel røyking, overvekt, dårlig livsstil, arvelige egenskaper. Til tross for at andre årsaker til skaden kunne være aktuelle, kom retten likevel til at skaden ikke ville skjedd, i hvert fall ikke ennå, hvis kvinnen ikke hadde brukt den aktuelle P-pillen. Derfor var kravet til årsakssammenheng oppfylt.
- Hva menes med påregnelighet?
Juristene har i flere hundre år sagt at erstatningsansvaret ikke kan omfatte alle mulige følger av handlingene. Ansvaret bør begrenses til skader som hadde rimelig sammenheng med handlingen. Høyesterett sa i «Flymanøverdommen» i RT-1973-1268 at det må settes en grense for erstatningsplikten. Ett av de kravene som begrenser erstatningsplikten er kravet til påregnelighet.
Kravet til påregnelighet innebærer at skaden ville vært mulig å se på forhånd av en normalt, forstandig person i samme situasjon som skadevolderen. Hvis det ikke var mulig å tenke seg skaden på forhånd, fremstår den som så tilfeldig og upåregnelig at den ikke bør omfattes av erstatningsansvaret.
Kravet til årsakssammenheng og kravet til påregnelighet blir av og til vurdert som to atskilte vilkår. Skaden hadde for eksempel årsakssammenheng med handlingen, men den var likevel en upåregnelig følge av handling. Skadevolderen skal derfor frikjennes.
I andre tilfeller smelter de to kravene sammen til ett krav. Spørsmålet om årsakssammenheng drøftes da bare i forhold til påregnelige krav. Begge innfallsvinkler fører til samme resultat: frifinnelse hvis skaden var upåregnelig.
Domstolene vil ikke alltid konstatere erstatningsplikt selv om kravet til årsakssammenheng og påregnelighet i klassisk forstand er oppfylt. Et eksempel er Flymanøverdommen. Retten vurderer da hvem som er nærmest til å bære risikoen for skaden. I Flymanøverdommen var skaden på et ørret-anlegg en påregnelig følge av handlingen når flyet kuttet en høyspentledning og gjorde oppdretts-anlegget strømløst. Retten kom likevel til at skadelidte måtte bære tapet fordi han var nærmest til å ta forholdsregler mot strømstans. Også i slike tilfeller kan vurderingene seile under merkelappen påregnelighet.